Turruteplaner

Turruteplaner er enkle turruter som skal gi oversikt og systematisere arbeidet med turruter i kommunene

Beskrivelse

En turrute er en brukt og/eller tilrettelagt turtrasé. Den kan gå på tråkk, stier, vann, snø, veier, fortau, i terreng osv. En turrute kan gå på forskjellig underlag, men må være naturlig å bruke i sammenheng. Forutsetningen for at den skal være aktuell i planen, er at traseen er allment tilgjengelig og har eller har planlagt en eller annen form for tilrettelegging og/eller drift.

Kontaktperson: Bjørn Godal, bjorn.godal@salten.no, 950 68 985

Planen skal ha hovedfokus på turruter som brukes for rekreasjon og trening. Den tar for seg ruter som brukes til fots, på sykkel, på ski eller til roing/padling/seiling.


Turruteplanen er en oversikt over turruter i kommunensom har et driftsopplegg og/eller der det gjøres eller er planlagt tiltak. Et tiltak kan spenne fra at en turrute beskrives, til tyngre anlegg som lysløyper og turveier. Planen beskriver dagens status og planlagt utvikling av de enkelte turrutene i kommunen. Planen er ikke en totaloversikt over turmuligheter.


Planen er i praksis en kort skriftlig beskrivelse av status, mål og aktuelle virkemidler, en kartbase, og en tabell med alle de aktuelle turrutene i kommunen med nøkkelinformasjon og en kort beskrivelse. Tabellen kobles til kartbasen. Planen gir i seg selv ingen juridiske eller økonomiske bindinger. Eventuelle bindinger gis gjennom annet planverk og kommunens budsjett- og økonomiplanarbeid.


Målet med turruteplanen

Målet med turruteplanen er å:
• klargjøre målsettingen knyttet til arbeidet med turruter
• fremskaffe oversikt turrutearbeidet (gjennom frivillige, bedrifter, kommunen, vernemyndigheter osv)
• avklare om det er samsvar mellom mål og faktisk drifts/anleggsnivå
• vurdere tiltak for bedre samsvar mellom mål og faktisk drifts/anleggsnivå


Virkemidler

Turruteplanen skal avklare kommunens ambisjonsnivå og prioriteringer i arbeidet med turruter. Den skal beskrive organiseringen av arbeidet, samt faktisk og forventet bruk av personell og økonomiske ressurser. Planen skal beskrive hvordan nødvendige ressurser (i forhold til målsettingen), bør prioriteres.
Aktuelle tiltak som kan beskrives i en turruteplan
• Opparbeidelse/drift av turveier, turstier og stier
• Opparbeidelse/drift av skiløypetraseer
• Opparbeidelse/drift av ro-, seile- og padleleder
• Skilting
• Merking
• Attraksjoner
• (oppholdsområder, hytter osv)
• Beskrivelse av turruter
   o bøker
   o turkort
   o nettportaler
   o kart
• Forvaltning av geografisk informasjon knyttet til turruter


Universell utforming skal vurderes i forhold den enkelte turrute. Det er viktig å være klar over at turruter i naturpregede områder i utgangspunktet er å regne som rehabilitering av eksisterende anlegg. Det vil si at man i tilretteleggingsarbeidet må ta utgangspunkt i nåsituasjonen og vurdere tiltak for at flest mulig skal få nytte av tilretteleggingen som gjøres. Tilgjengelighet for alle er ikke en forutsetning i slike områder.


Driftsnivå

Tilrettelegging og drift må henge sammen. Det må være samsvar mellom tilretteleggings- og driftsnivået, hvis tiltakene skal gi varige resultater. Driftsnivået for hver turrute må vurderes enkeltvis og som del av en samlet ressursbruk på feltet. Det er en nær sammenheng mellom drift og aktuell organisering av arbeidet.
Aktuell organisering
Arbeidet med turruter er ulikt organisert. De fleste kommunene har et moderat/lavt driftsnivå i egen regi. Mye av arbeidet skjer gjennom frivillig sektor. Turruteplanen skal ikke nødvendigvis endre på dette, men klargjøre og om ønskelig formalisere ansvar/ansvarsfordeling. Den skal se på muligheter for å rasjonalisere innsatsen og vurdere om organiseringen er hensiktsmessig i forhold til de målene som er satt.


Prosess

Det er en fordel om arbeidet med turruteplaner er politisk forankret. Oppstart bør derfor behandles politisk i relevant politisk utvalg. Det kan også bestemmes administrativt, hvis en finner det hensiktsmessig.
Arbeidet gjennomføres først gjennom en kartleggingsfase hvor status kartfestes, beskrives i tabell og tekst. Friluftslivskartleggingen, turbøker, grunnkart, kommuneadministrasjonen, friluftsrådet og FNF-organisasjonene er viktige kilder til informasjon. Det er kun aktuelt å kartfeste det som er tilrettelagt eller har et driftsopplegg. En turrute skal minimum være beskrevet i en kommunal turbok (eller tilsvarende), for å ivareta kravet om tilrettelegging. Innlegging i kartbaser bør følge til en hver tid gjeldende SOSI-standard for registrering av turruter. På grunnlag av kartleggingen, lages forslag til handlingsplaner.


Det administrative utkastet til turruteplan sendes så ut på en kvalitetssikring. Følgende bør minimum involveres i høringen: Aktuelle lag, foreninger, enkeltpersoner, nabokommuner, Fylkesmannen (herunder reindrift), fylkeskommunen og Sametinget. Innspill fra høringen vurderes og innarbeides i den grad det er relevant.


Endelig turruteplan bør innarbeides i kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse og gis sin politiske og planmessige forankring gjennom dette. Det sikrer at arbeidet med turruter sees i sammenheng med kommunens øvrige arbeid på feltet. Det gir også åpning for å søke spillemidler, der det skulle være aktuelt. Skal turrutene gis et arealmessig vern, bør de legges inn som temakart/hensynssoner i overordnet planverk i kommunen. Den endelige turruteplanen bør også brukes aktivt ved revisjon av friluftslivskartleggingen.