Eldre nyheter

Nye jakttidsrammer - Friluftsrådets uttalelse

Jaktrekruttering

Foto: Bjørn Godal

Jakt er en viktig del av friluftslivet i Salten og resten av Norge. Friluftsrådet har engasjert seg i høringen på nye jakt- og fangsttider. I uttalelsen er forholdet mellom storviltjakt og annet friluftsliv, jakt på skarv og rype vektlagt.

Jakt og annet friluftsliv i Salten
Salten omfatter ni kommuner i Nordland med et samlet folketall på drøye 80 000 innbyggere og dekker et landareal på 11 000 km2 ,samt et stort sjøareal.
Levekårsundersøkelser viser av friluftsliv har særlig stor oppslutning og betydning i denne regionen.
Storviltjakt i moderne tid, har tradisjoner tilbake et par mannsaldre, mens småviltjakt, særlig lokalbefolkningens jakt på rype seinhøst og vinter, har særlig rike tradisjoner og strekker seg atskillig lenger tilbake i tid.
Rammer for jakt har derfor stor betydning for trivsel og tilhørighet i regionen.

Om storviltjakt og annet friluftsliv
Innledningsvis vil vi påpeke nødvendigheten av fokus på forholdet mellom storviltjakt og annet friluftsliv/annen jakt. Høringsdokumentet dokumenterer at storviltjakt oppfattes begrensende for utøvelse av annet friluftsliv for en betydelig andel av befolkningen. Problematikken er kjent også i Salten. Salten Friluftsråd har ikke egne data på temaet, men det er et inntrykk at en betydelig andel av befolkningen vegrer seg for å bruke utmark under elgjakt, enten fordi de er redde for å ødelegge for elgjegere, redde for å bli skutt, eller redde for ubehagelige møter med elgjegere.


Salten Friluftsråd mener:
Salten Friluftsråd oppfordrer til fokus på forholdet storviltjakt og annet friluftsliv, og oppfordrer til et særlig fokus på temaet om generell jaktramme for elg utvides.


Jakt på fugl
Storskarv
Direktoratet foreslår døgnkvote på storskarv på to fugler per jeger.
Mange sjøfuglarter har gått kraftig tilbake de siste tiåra.  Dette gjelder imidlertid ikke skarv – generelt. Langs kysten i Nordland er det mye skarv – både toppskarv og storskarv.

Jakt på kysten har et betydelig uutnytta potensiale, og i argumentasjonen om mer fokus på kystjakt vs jakt på ryper, er skarv viktig.

Innledningsvis i høringsdokumentet påpekes at jakt både er grunnlag for gode opplevelser og
gode, sunne måltider. Storskarv er en stor fugl med mye, smaksrikt kjøtt.
Salten Friluftsråd stiller seg spørrende til nødvendigheten av å innføre døgnkvote på to storskarv per jeger. Selv om skarvbestander har variert i styrke de siste tiåra, viser data fra artsdatabanken at den atlantiske underarten teller om lag 21 000 par, omtrent det samme som på begynnelsen av 1980-tallet. Arten har status LC Livskraftig (kilde: data.artsdatabankenno/Rodliste 2015/Norge/3935). Det vil derfor være lite forståelse for at det må innføres døgnkvote på storskarv.

Forslaget om døgnkvote på to storskarv pr. jeger/dag, begrunnes i høringsdokumentet med at “… underarten Carbo har en negativ bestandsutvikling i Norskehavet og at deler av denne bestanden overvintrer i Nordsjøen/Skagerak der den blander seg med mellomskarv. …”.
Dersom overvintring i “Nordsjøen/Skagerak” er det avgjørende argumentet for innføring av døgnkvote, ber vi direktoratet vurdere om denne problematikken er uaktuell/mindre aktuell i Nord-Norge, og at døgnkvote følgelig ikke er relevant her.

Salten Friluftsråd mener:
Salten Friluftsråd går i mot forslaget om innføring av døgnkvote på storskarv i Nord-Norge.
Salten Friluftsråd ber direktoratet kritisk vurdere nødvendigheten av innføring av slik kvote i landet forøvrig. Dette er spesielt viktig med tanke på å få økt fokus på kystkjakt og høsting av livskraftige bestander der.

Rype
Direktoratet foreslår et totalt forbud mot jakt på rype etter jul. I Salten har jakttidsramme inntil nå har vært 10. september - 28/29. februar.
Som nevnt innledningsvis er jakt på rype seinhøst og vinter en særlig sterk tradisjon i Salten. Tidligere hadde rypejakt økonomisk betydning. I dag hører seinhøst- og vinterjakt på ryper med i årssyklusen i “det gode liv i Salten”, særlig viktig for trivsel og tilhørighet, ikke minst i bygdene. Vinterjakt på rype er en viktig kulturbærende friluftskativitet.
Jakt seinhøst og vinter er en motivasjonsfaktor for uteliv i en årstid der mange ellers er inaktive.  Rypejakt i Salten vinterstid er krevende; korte dager, kulde, snø og is krever spesiell kompetanse. Kanskje blir det ikke så mange turer? Kanskje blir det ikke ryper i det hele tatt? Men å glede seg over en mulighet er også en glede.
Tall fra Finnmark fra de siste fem åra viser at jakta i all hovedsak foregår de første ukene om høsten, og at de aller fleste rypene felles da. Etter jul sank jaktutbytte til kun 0,4 ryper pr jaktdag.
Statskog bekrefter tilsvarende erfaringer fra Nordland og Troms. Selv om en rype om våren har større bestandsmessig verdi enn en rype om høsten, viser tall at vinteruttaket de fleste steder er marginalt, sammenligna med høstuttaket, og at jakt etter jul følgelig har marginal betydning for rypebestander.   
Når viktige forvaltere, som Statskog SF og Finnmarkseiendommen, argumenterer sterkt i mot generelt forbud mot vinterjakt, bør de bli lyttet til.
Som argument for forbud mot vinterjakt på rype hevder direktoratet i høringsdokumentet: “.. Både fjellrype og lirype er gjenstand for målrettet jakt fra mange jegere over store deler av sitt leveområde og jaktes i stor grad i oversiktlig terreng der de er relativt lette å tilstrebe. ….”
Det er langt og mangfoldig dette landet. Påstanden over gjelder ikke for Salten vinterstid. Det er stort sett fjellrype som jaktes om vinteren. Halve Salten er fjellrypeland. Kun en liten del av dette arealet blir jaktet vinterstid pga krevende terreng og lang avstand til brøyta veg. Spesielt når det gjelder fjellrype er det derfor svært vanskelig å forstå nødvendigheten av et absolutt forbud mot vinterjakt. I Salten er det et åpent spørsmål om vinterjakt på fjellrype i det hele tatt er en begrensende bestandsfaktor. 
Men Salten Friluftsråd ser heller ikke nødvendigheten av et landsdekkende totalforbud mot vinterjakt på skogrype, jfr gjengitte argumentasjon fra Finnmarkseiendommen og Statskog SF.
De nasjonale jakttidsrammene skal være de ytre rammene. Det er viktig å vise regionale forvaltere og andre grunneiere tillit til selv å vurdere avgrensninger innenfor de nasjonale rammene, eks. ved regionale jakttidsavgrensninger og kvoter, utfra lokale/regionale forhold i ulike år.


Salten Friluftsråd mener:
Salten Friluftsråd går i mot forslaget om forbud mot vinterjakt på rype.