Artikler

Vær klar

Været er omskiftelig, heldigvis. Ofte hører vi folk som blir overrasket av uvær. At tåka kom ut av ingenting eller at vinden plutselig kom kastende på dem. Vær skifter og skiftene kan komme brått. Men ved å følge med på værmeldingen, supplert med litt grunnleggende værkunnskap, er det mange av disse skiftene som kommer mindre plums på. For turfolk kan denne kunnskapen være forskjellen mellom en god og en dårlig turopplevelse, eller i mer ekstreme tilfeller være forskjellen på lykke og ulykke.

Yr.no og andre værvarslingstjenester har gjort tilgangen og tolkningen av værmeldingen vesentlig enklere de siste åra. Likevel er det lett å la seg lure av de lettfattelige piktogrammene (figurene) på skjermen. De er basert på avanserte datamodeller. Selv om disse modellene er gode og blir stadig bedre, fanger de ikke opp alle forhold. Alt værvarsel er forbundet med usikkerhet. Mange værvarslingstjenester gir uttrykk for det og det er det viktig å ta høyde for. I tillegg er det en god regel alltid å lese meteorologenes tekstvarsel som en korreksjon på piktogrammene. Meteorologene gir gjennom tekstvarselet en tolkning av det de ser i datamodellene. Dette varselet er derfor ofte riktigere enn piktogrammene, selv om de tar for seg større geografiske områder. Er avviket stort mellom det meteorologene skriver og det piktogrammene viser, gir også det en pekepinn på usikkerhet i varselet. Det er lett å la seg lure til at piktogramvarslene gir et eksakt varsel for alle steder du kan søke opp. Slik er det ikke. Varselet er ikke justert for alle lokale forhold. For å kunne forutse været best mulig, må du derfor bruke lokalkunnskap, tolke værutviklingen, skyene og det landskapet du befinner deg i, i tillegg.

Alt vær styres av temperaturforskjeller. Værsystemene som dannes av dette, kan vi dele i to. Det ene er de store som kan vandre over lange avstander. Værfenomener som skapes av lokale temperaturforskjeller og topografi, er det andre. Det påvirker og skaper været i mer avgrensede områder. For å si det litt enkelt, kan vi si at de store værsystemene legger rammene for de lokale og at det er summen av disse vi opplever når vi er ute. I denne artikkelen vil jeg først ta for meg de store værsystemene, deretter hvordan lokale forhold påvirker det været vi faktisk opplever.

De store værsystemene

Begreper som høytrykk, lavtrykk og varm- / kaldfronter er kjente begreper for de fleste av oss som ser eller hører værmeldingen på nett, tv og radio. Men hva er det egentlig? Her kommer en kort innføring.

Høytrykk

Et høytrykk er kaldere, tørr luft som synker ned fra høyere luftlag og ned mot bakken fordi kald luft er tyngre enn varm. Det gjør at skyene løses opp og det gir vanligvis stabilt oppholdsvær. Om vinteren gir høytrykk gjerne kaldt vær.

Lufta roterer med klokka rundt et høytrykk på den nordlige halvkula. Trykkforskjellene er som regel relativt små i et høytrykk, derfor gir høytrykksvær i utgangspunktet svake vinder. Himmelen er gjerne helt klar, men det kan være noen få skyer høyt oppe i atmosfæren. De skyene som evt. er der, er usystematiske, tynne og strekker seg ut som dun i forskjellige retninger. Hos oss er det oftest vinder fra nord-nordøst til sør-sørøst når det er høytrykksvær. Det er fordi høytrykkene vanligvis bygger seg opp nord og øst for oss. Økende vind og mer sløret himmel er et tegn på at høytrykket er i ferd med å gi seg. Som vi skal komme tilbake til kan lokale værfenomener rote til bildet av høytrykk en hel del.

Lavtrykk

Et lavtrykk er et område med lavere lufttrykk enn omgivelsene. I lavtrykket stiger lufta opp og det dannes skyer fordi varm fuktig luft stiger opp og blir avkjølt. Da kondenserer fuktigheten i lufta, som den gjør på speilet på badet når du dusjer. Dette fører igjen til vind og nedbør. På grunn av jordrotasjonen strømmer lufta mot klokka rundt lavtrykk på den nordlige halvkula.

De fleste av lavtrykkene i vårt område dannes i skillet mellom kald polarluft og mildere luft som følger Golfstrømmen nordover. Denne sonen kalles gjerne Polarfronten. På grunn av jordrotasjonen og vindsystemene høyt oppe i atmosfæren, beveger de fleste av lavtrykkene seg her inn fra vest eller sørvest. Vanligvis kommer de inn fra havet og treffer kysten mellom Skottland og Stadt, før de vandrer nordover og svekkes. Dette gjør at det typisk regner og blåser mer på kysten av Vestlandet og deler av Trøndelag enn hos oss når lavtrykkene kommer inn. På grunn av denne lavtrykksvandringa, kan vi følge med på værmeldinga for områdene sørover kysten og gjennom det få et forvarsel på hva slags vær vi har i vente.

Varmfronten og kaldfronten går som armer ut fra et lavtrykk og gir mye av det været vi opplever når lavtrykk passerer oss. Varmfronten kommer gjerne først og etterfølges så av kaldfronten. Derfor er det kjennetega på en varmfront som når oss først, når det brygger opp til lavtrykksvær.

Varmfront

En varmfront er et område der varm luft fortrenger kald. Fordi varm luft er lettere enn kald, vil varmlufta skli på skrå over kaldlufta, presses opp og avkjøles. Da dannes det skyer. De første skyene som dukker opp, er tynne, slørete og høyt oppe. Etter hvert som fronten nærmer seg, blir skylaget tykkere og kommer nærmere bakken med en gradvis tiltykning til nedbør. Vinden øker inn mot fronten og kan bli sterk, men gjerne jevn om ikke landskapet lokalt roter det til. Det er trykkforskjellene i lavtrykket som avgjør vindstyrken. Trykket vil gjerne falle, og vinden øke fra høyre langsmed fronten. Når fronten passerer, minker oftest vinden og dreier med klokken (f.eks. sørvest til vest) og nedbøren avtar. En varmfrontpassasje tar vanligvis ikke mer enn et døgn. Selv om en varmfront gir utfordrende turvær, er det oftest forutsigbart. De tynne slørete skyene kan komme et døgn før nedbør og vind setter inn. Når været først kommer, kommer det gradvis med økende vind og nedbør.

I praksis:
1

Du får først øye på tynne slørete skyer, som danner et tynt slør og jevne striper i en retning, høyt oppe på himmelen. Er det sol eller måne, ser du ofte en ring rundt dem. Dette er det første varslet på at en varmfront nærmer seg. – Ser du det, sjekk yr.no eller følg nøye med på skyutviklingen og legg en plan for hvordan du skal håndtere en eventuell vindøkning/bølgeøkning og nedbør.

2

Øker skyenes tykkelse mot sør, eller sørvest, er varmfronten etter alle solemerker på veg mot deg. Da kan du forberede deg på økende vind og nedbør i løpet av de neste timene/døgnet. I utgangspunktet øker vinden gradvis når fronten nærmer seg, men landskapet der du er, vil påvirke dette. Hos oss øker gjerne vinden først fra øst, før den dreier mot sør og sørvest inn mot varmfronten. På grunn av landskapet og retningen på kystlinjen, er østavinden ofte sterkere enn den sørlige vinden som følger. Når den så slår over på sørvest, oppleves det som en relativt brå vindøkning. Da kommer også hovedtyngden av nedbøren. En varmfront gir gjerne nedbør og sterk vind inntil et døgn.

3

En varmfront kan gi nedsatt sikt på grunn av massiv nedbør.

Kaldfront

En kaldfront er et område der kald luft fortrenger varm. Siden kald luft er tyngre enn varm, presses den varme luften brått opp og avkjøles. Det gjør at det kan dannes høye skyer med sterke vertikale vinder i disse. Slike skyer gir brå vindendringer og bygenedbør. Kaldfrontene kommer gjerne etter varmfronten. Når varmfronten har passert, dreier vinden typisk mot vest, temperaturen går ned og vi får høye bygeskyer. Da er vi inne i kaldfronten. Etter hvert dreier vinden videre på nordvest og nord og bygeintensiteten (nedbør og vind) avtar. Det er kaldfronter som har gitt flest ulykker på havet fra gammelt av på grunn av de brå endringene de gir i været.

I praksis:
1

Kaldfronten gir brå endringer både i vind og nedbør. Forvarslet til en kaldfront er gjerne at varmfronten har passert og/eller at du ser «en skyvegg» eller høye bygeskyer(cumulusskyer/haugskyer) nærme seg. Når du er ute, er det vanskeligere å forutse hvor fort kaldfronten kommer og hvor sterk den blir, men høyden, fargen og størrelsen på skyene gir en indikasjon. Jo høyere, større og mørkere, jo sterkere. Det oppleves gjerne som en værforbedring når den vedvarende nedbøren gir seg etter en varmfront. Da er det viktig å være oppmerksom på de høye bygeskyene. Bygeværet i en kaldfront oppleves som ustabilt. Men skiftene er nettopp det typiske i denne fasen, og følger du med på størrelse, form og bevegelse på skyene, blir du ikke overrasket på samme måte.

2

På grunn av mer brå overganger og mer skiftende vær, er det vanskeligere for meteorologene å melde været i en kaldfront nøyaktig. Det er derfor lurt å ha større sikkerhetsmargin når du vurderer værvarslet ved overgang til bygevær og vestlig og nordvestlig vind, som gjerne er det som meldes når kaldfronten kommer.

3

Kraftige kaldfronter kan gi tordenvær også her nord.

4

Kaldfronten gir ofte dårlig sikt i bygene, men vakre kontraster.

Lokalt vær

Været lokalt styres av de store værsystemene beskrevet foran, men lokale forhold kan gi betydelige forskjeller i hvordan været rent faktisk oppleves. For eksempel gjør Svartisen og de høye fjellområdene rundt den, at det regner ca 10x så mye i Glomfjord som på Storjord i Saltdal. Det gjør også at det regner ca 3x så mye i Glomfjord som på Myken. Tilsvarende gjør breen og landskapet omkring at det blåser vesentlig mer i Bodø enn i Meløybassenget. Meløyværingene kalles ikke den stille fjæring, uten grunn.  Sommertemperaturene i Saltdal er vesentlig høyere enn på Helligvær. Topografi, fordelingen av land og hav lokalt, påvirker i stor grad temperatur, vind og nedbør.

Temperatur

Ute på kysten og ved store åpne vannflater, er temperaturen lavere enn inne på fastlandet på dagtid om sommeren. På natta og vinteren er det motsatt. Tilsvarende synker temperaturen i gjennomsnitt ca 0,7 grader pr 100 m du stiger opp. Det betyr at går du opp på en fjelltopp som er 1000 m, er temperaturen vanligvis 7 grader kaldere der enn ved havnivået (men dette varierer en del med hva slags værtype det er). På nattestid, ved stille klarvær kan temperaturen i dalene synke mye fordi kald luft renner ned i de laveste formasjonene i landskapet.

Vind

I utgangspunktet er vinden sterkest der lufta kan bevege seg fritt og svakest der den møter friksjon eller hindringer. Det betyr at den er sterkest ute på havet og minker innover mot og over land. På sørlig vind er dette veldig tydelig i Bodøområdet. Da kan det være nærmest stille i Bodø, men blåse sterkt ute i Bliksvær, Helligvær og Givær fordi landskapet presser denne vinden ut fra land.

Men med vinden er det flere finurligheter…

Blåser vinden langs et sund eller en dal og det kommer en innsnevring i den, vil vinden være sterkest i innsnevringen. Et typisk eksempel på dette er Åselistraumen på FV 17 når det blåser østavind. Her kan det godt blåse en god kuling, selv om det i omgivelsene ellers bare er bris. Det er det samme fenomenet du ser på vannhastigheten i elver der du får innsnevringer.

Forhøyninger i terrenget kan gi le på baksiden, men det kan også gi vindforsterkning. Kommer vinden over en fjellrygg, kan den forsterkes over og på baksiden av denne. Dette er det samme som skjer med luftstrømmen over en flyvinge og som får flyet til å fly. På nordsida av Bodø er fenomenet lett å se. På østavind blåser det gjerne mye på Keiservarden, Løpsfjellet og Skaugtuva, men også på Landegodefjorden, som en i utgangspunktet skulle tro var i le bak disse fjellene. Desto sterkere vinden er, desto lenger ut fra fjellet flytter vindforsterkningen seg, samtidig blir den gjerne sterke vindkast og hvirvelvinder nærmere fjellet. Helt kloss i fjellet kan vinden merkelig nok avta når grunnvinden øker. Dette fordi farten i vinden drar nedslagsfeltet lenger ut. Desto brattere og høyere fjellene er på den siden det blåser fra, desto mer ujevn og uforutsigbar blir vinden. Fordi vinden blir ujevn og sterk, er det viktig å være observant på denne effekten når du padler eller er ute med små båter. Ta gjerne turen opp på Keiservarden en dag det blåser fra øst og se på hvordan vinden blåser på fjorden. Det er en meteorologitime i seg selv.

Daler og fjorder leder vinden. Det betyr at vinden kan være vesentlig sterkere i fjordene og dalene, enn ellers. For oss er dette tydeligst på østlige vinder. Dette er spesielt tydelig i fjorder som Skjerstadfjorden, Salta, Mistfjorden, Folda, Sagfjorden og Tysfjorden. Ved fjordkryssinger er det viktig å være klar over dette. Vinden kan oppleves som svak og været rolig mellom fjordene, men det kan godt blåse kuling når du kommer i fjordåpningene.  Et tydelig tegn på slike forhold er tallerken- eller ufo-formede skyer over fjellene. Disse dannes når det er sterke østlige vinder som beveger seg over fjellene. Tallerkener og ufoer på himmelen viser oss derfor at selv om vi opplever været som rolig der vi er, er det en sterk østlig vind i området. Noe som vil merkes ekstra godt om en fjord skal krysses. De samme skyene er nyttige for å vurdere om en kan forvente kastevinder eller vindforsterkning i «le» av kystnære fjell.

Nedbør

Det kommer mest nedbør der skyene treffer land og blir presset opp av fjell. Det meste av nedbøren hos oss kommer med vestlige vinder. Det betyr at det regner mest der landet reiser seg fra kysten og der det reiser seg mest. Vi får derfor mest regn på steder som Glomfjord og Heggmoen. Fordi Svartisen er kald, regner det ekstra mye der. Det regner minst på baksiden av fjellene for eksempel i Saltdalen og øver deler av Beiarn. På grunn av den brede strandflata vår, regner det også mindre ytterst på kysten der skyene enda ikke har truffet fjellene. Helligvær, Fleinvær og Myken har vesentlig lavere årsnedbør enn Glomfjord, Inndyr og Bodø.

Spesielle forhold knyttet til de store værsystemene hos oss
Under tar jeg en gjennomgang av de viktigste forholdene som styrer hvordan været blir lokalt når de store værsystemene setter inn.

Høytrykk om vinteren

Høytrykk om vinteren her, gir gjerne kaldt vær. På grunn av store kalde landområder øst for oss og dalformasjoner og fjorder som leder kaldlufta ut fra disse områdene, genereres det sterk vind. Tysfjorden, Skjerstadfjorden og Salta er typiske eksempler på fjorder der slik vind «produseres». Det er faktisk denne effekten som gjør at det blåser mye i Bodø om vinteren. Denne vinden er sterkt knyttet til fjordene og det kan være lite vind i områdene rundt. Legger disse høytrykkene seg over Kolahalvøya eller inne i Bottenviken, kan det gi svært stabile godværsperioder, men altså en bitende kald vind i Bodø.

Høytrykk om sommeren

Høytrykk om sommeren gir ofte klarvær. Sola varmer opp landet. Det gjør at lufta over land stiger opp. Denne lufta erstattes med kaldere luft fra havet, fordi den ikke varmes opp i samme grad som den over land. Ut over dagen skyter denne prosessen fart og vi får solgangsbris. Solgangsbrisen starter som en svak vind inn mot land, men øker i styrke og dreier langs kysten og får en nordøstlig retning langs kysten og inn fjordene hos oss. Solgangsbrisen øker vanligvis på fra formiddagen, er sterkest i 5-7 tida og minker utover kvelden. Fordi vi er langt nord, og landoppvarmingen er mindre, har vi relativt mindre og svakere solgangsbris enn lenger sør. Det gjør at det generelt blåser relativt lite langs kysten vår om sommeren, så lenge lavtrykkene holder seg på avstand. Om og hvor mye solgangsbris det vil bli, kan du delvis lese ut av skyer over land. Når oppvarma luft stiger opp inne på land, dannes det cumulus-/haugskyer, eller bomullsdotter om du vil. Denne skydannelsen indikerer at det kommer solgangsbris. Desto raskere, høyere og større de utvikler seg, jo større sjans er det for at solgangsbrisen blir sterk. Når du har værforhold som gir solgangsbris, og du ikke ønsker vind når du skal forflytte deg, bør du legge aktiviteten til sein kveld, natt eller morgen. Så får du heller finne deg en lun plass for soling og hvil på ettermiddagen og vente til været legger seg igjen til kvelds. Dette er spesielt aktuelt om du padler eller ror fra sør til nord, eller ut en fjord.

Det er den samme prosessen og skydannelsen som gir opphavet til ettermiddagsbyger som solgangsbrisen. Desto større disse skyene blir, desto større sjanse er det for at det blir ettermiddagsbyger og jo kraftigere blir de. Flates skyene ut i toppen og flyter ut til hver side, kan de utvikle seg til tordenbyger. Ettermiddagsbygene kan trekke helt ytterst på kysten på sein ettermiddag/kveld på gode sommerdager, før de mister kraften sin. Større ettermiddagsbyger, eller floinger om du vil, kan lokalt gi sterk, men kortvarig vind.

I våre områder dannes det relativt lett havtåke i høytrykksvær. Tåka dannes fordi varm, fuktig luft avkjøles over kaldt vann. Tåka kan trekke inn på kysten med lett pålandsvind, gjerne svak solgangsbris og legger et hvitt, dempende, fuktig og kaldt teppe over en ellers fin sommerdag. Når tåka kommer sigende, sees den som en mørk skygge ute i havet som blir høyere og høyere etter hvert som den nærmer seg. Litt før tåka trekker inn over deg, kjenner du gjerne et kaldt og fuktig drag i lufta. Havtåka er mest vanlig når lufttemperaturen i utgangspunktet er høy, det er svake vinder og havet kaldt. Derfor er det mest tåke første del av sommeren. Desto lenger ut på kysten du er, jo vanligere er den. I vårt område er yttersida av Lofoten og Vesterålen mest utsatt. De ytre delene av Sør-Salten og Helgeland har også mer tåke enn Vestfjordbassenget. Det er fordi det ofte er et nordlig/nordvestlig vinddrag når tåka kommer og da er det Lofoten og Vesterålen som tar støyten for i alle fall de indre delene av Vestfjorden. Tåka kan være tett og komme brått. Det blir fort utfordrende å finne fram. I små fartøy som kajakker og robåter, er det viktig å være bevisst på at det også er vanskelig for andre fartøy å se deg under slike forhold. Det er ikke sjelden at sikten kan komme ned i om lag 50 – 100 m i havtåke.

Varmfront om vinteren

Varmfronter på vinteren kan gi svært sterk vind og heftig vær. Det er disse som gir oss de vanligste høst- og vinterstormene. Hos oss gir de nesten alltid nedbør som regn langs kysten. I høgfjellet kommer gjerne nedbøren som snø i store mengder. At kraften i varmfrontene er større om høsten og vinteren kommer av at Polarfronten kommer nærmere våre områder og trykkforskjellene i lavtrykkene blir større.  Men som alltid er disse relativt forutsigbare og gir vanligvis moderate skader, selv om kraften er stor.

Varmfront om sommeren

Varmfrontene om sommeren gir grått, vått og noen ganger vindfullt vær. Trøsten er at de sjelden varer mer enn et døgn. Blir det for heftig, kan altså du og turvennene dine, bare finne fram kortstokken eller legge turen innom den lokale kafeen det døgnet det står på. Er du på sørtur, er det enda en grunn til å pause turen. Vi får nemlig vanligvis en dreining fra sørvest og til mer gunstige vindretninger når varmfronten har passert. Når vi har lange gråværsperioder på sommeren, er det gjerne flere fronter som kommer etter hverandre. Da gjelds det å utnytte godværslommene som blir mellom disse. Varmfrontene er vanligvis svakere om sommeren enn om vinteren. Derfor er det sjelden vi får storm på sommeren.

Kaldfront om vinteren

Kaldfrontene om vinteren kan gi svært heftig bygevær. Dette er et vakkert men krevende vær. Lys, farger og forhold skifter raskt. Det er gjerne disse som legger igjen mest snø hos oss, særlig om vindretningen holder seg sør for rein nordvest. Blir vinden for nordlig, havner det meste av snøen i Lofoten og Vesterålen. Kaldfrontene kan forårsake mye skade og har vært årsak til mange tragiske forlis gjennom historien.

En spesialitet i våre områder om vinteren er polare lavtrykk. Det er små, intense lavtrykk som dannes raskt på nordsiden av polarfronten. De kan være skumle fordi de gir raske og kraftige værskifter med mye vind og nedbør som snø. De er vanskelige å spå for meteorologene. Vinden kan øke fra bris til storm på svært kort tid. I tidligere tider var polare lavtrykk regnet som det farligste været på sjøen. Skyformasjonene som følger et polart lavtrykk vil ligne de som følger en kraftig kaldfront. Under kalde forhold om vinteren er det derfor grunn til å se nettopp etter det, selv om det er relativt sjelden at de slår til så langt sør som hos oss.

Kaldfront om sommeren

Kaldfronter om sommeren gir gjerne også bygevær med brå skifter. Selv om været i øyeblikket er godt der du er, bør du alltid være forberedt på at det kan skifte. Når en er ute på havet er det viktig å være klar over at bygeskyene i seg selv produserer vind. Det kan gi brå endringer både i retning og styrke. Trøsten er at de oftest også går relativt fort over. På grunn av sterke vertikale vinder kan kraftige kaldfronter om sommeren også gi tordenvær.

Strøm

Flo og fjære er alle som ferdes langs kysten her kjent med. I våre områder varierer forskjellen mellom flo og fjære ganske mye, men på det meste er floa ca tre meter høyere enn fjære sjø. Høydeforskjellen mellom flo og fjære gjør at vann strømmer ut og inn av fjordene og sør- og nordover langs kysten. I tillegg har vi en avlegger av Golfstrømmen langs Norskekysten, Norskestrømmen sørger alltid for en nordlig strømkomponent i våre farvann på ca ½ knop eller 1 km/t. Det betyr at du får færre padle- eller rotak om du velger å ta turen langs kysten vår fra sør til nord, enn motsatt.

Overordnet renner vannet nordover og inn i fjordene når det flør, og sørover og ut av fjordene når sjøen faller. Tidspunktet for flo og fjære varierer fra sted til sted. Tidevannet kan beskrives som en bølge som kommer sørvest fra og bølger nordøstover og innover fjordene. Det betyr at floa kommer først i sør på kysten, og så senere i nord og først ytterst på kysten og senere inn i fjordene. Tilsvarende gjelder for fjære sjø. Lokale forhold kan forsinke tidevannsforskjellene og strømskiftene mye. Strømmen er sterkest midt mellom flo og fjære. Fordi forskjellen mellom flo og fjære i stor grad styres av månens bane rundt jorda, er strømmene sterkest i dagene etter fullmåne og nymåne. Nordoverstrømmen ved stigende sjø er sterkere enn søroverstrømmen når det faller. For å få oversikt over flo og fjære er Stens kartverk sin tjeneste www.sehavniva.no god. Bokverket «Den norske los» gir svært god beskrivelse av strømforhold langs kysten.

På grunn av friksjonen langs bunnen og sidene av fjordløp og sund vil strømmen være sterkere litt ut fra land enn tett inntil strandlinja.

I fjorder hvor det kommer ut store elver kan overflatevannet alltid renne ut, men utoverstrømmen vil svekkes når det flør. I vårflommen og andre flomperioder er denne effekten spesielt sterk.

På grunn av jordrotasjonen vil alltid strømmen være sterkest til høyre for deg når du ser i strømmens retning. For eksempel hvis du skal padle eller ro inn Sørfolda, vil du få minst motstrøm om du padler inn på sørsiden av fjorden og ut på nordsiden.

I likhet med vind, blir strømmen sterkest der du får innsnevring på sidene eller terskler i sund eller fjordløp. De mest kjente eksemplene her er Saltstraumen, Nesstraumen og Moskenesstraumen, men effekten har stor betydning mange plasser for oss som beveger oss sakte. Du vil også kunne merke dette godt på grunne områder i ellers åpne farvann.

For en padler eller roer som er opptatt av framdrift, er det altså viktig å følge med på flo, fjære og strøm. På kysten vår er det ikke uvanlig at du mer enn halverer framdriften din om du ikke tar hensyn til strømmen og legger inn hviletiden på de rette stedene og tidspunktene. Tilsvarende som i elver kan du også utnytte bakevjer i bukter, bak nes, utstikkere, holmer og øyer for å lette forflytningen i eventuell motstrøm. Her gjelder det å lese landskapsformene og prøve å utnytte disse best mulig.

Bølger

Bølger kan skapes av vind, strøm og ting som beveger seg i vannet. Størrelsen og utformingen av bølgene påvirkes av mange faktorer som blant annet: vindstyrke, strømstyrke, størrelse og hastighet på det som beveger seg i vannet, tidligere vindretninger, størrelsen på sjøområdet, dybdeforhold, avstand og form på kystlinja osv.

Vindskapte bølger blir større desto mer det blåser og jo lenger avstand de har å utvikle seg over. Med åpne farvann der vinden kommer fra, blir bølgende fort utfordrende, selv ved moderate vindstyrker.

Du kan også lese vindrosser som kommer, på bølgene. Ser du mørkere partier, med krappere småbølger som vandrer bortover havflata, kan det være en sei- eller makrellstim, men mest sannsynlig er det en vindrosse. Kommer feltet mot deg, må du være forberedt på at du snart får en vindøkning du må forholde deg til. Ryker det av sjøen noen steder i det området du er, skal du være særlig på vakt. Vindstyrken skal være sterk for å løfte sjøen og kommer den i hvirvler, kan den være svært uberegnelig og farlig. Det siste er vanligst i le av bratte fjell. Du bør som padler eller roer unngå slike forhold og trekke til land om du kommer ut for dem.

For oss som er på havet, er uryddig sjø en utfordring. Det får du gjerne hvis vindretningen har endret seg nylig. Typisk vil du få det når en varmfront med sørvestlig vind har passert og vinden dreier nordvest i kaldfronten. Er farvannet åpent mot begge disse vindretningene kan det utvikles kryssjø. Slik sjø kan også oppstå fordi bølgene bøyer rundt nes og odder eller bøyer av rundt øyer. Kryssjøene er rotete og vanskelig å håndtere i kajakk og småbåter fordi den blir urytmisk og bølgehøydene og brattheten kan variere mye.

Tilsvarende om du padler langs land med pålandsvind/bølger og du har en bratt strandlinje på lesiden din. Da vil denne strandlinjen sende bølgene som treffer den effektivt i retur, og det utvikles reflekssjø. Denne oppleves på mange måter lik kryssjø. Den svekkes om du søker mer ut fra land.

Går vindbølgene og strømmen motsatt vei av hverandre, for eksempel ved at strømmen setter nordover og det er nordavind, vil det skapes brattere og høyere bølger enn om strøm og vind setter samme vei.

Når bølger kommer inn over grunne partier, reiser de seg i høyden, blir brattere og kan bryte. Alle som har vært på en badestrand har sett det. Men det gjelder også for undervannsskjær og grunnområder. Dette er det verdt å være obs på både når det gjelder vindskapte bølger og bølger skapt av båttrafikk.  Mange har blitt overrasket over bøler som plutselig reiser seg når hurtigbåten passerer fordi bølgene fra den bryter over et undervannsskjær eller en grunne der du er.

Hastighets- eller retningsforskjeller i strøm, kan i seg selv sette opp bølger. Disse er gjerne krappe og uryddig. Dette gjelder i områder med relativt mye strøm. Dette ser du for eksempel tydelig i Saltstraumen og Nesstraumen.

På www.barentswatch.no/bolgevarsel, kan du finne varsler for bølgehøydene i farledene. Varselet gjelder for 60 timer fram i tid og gir en nyttig pekepinn når du skal ut på havet.

Oppsummering

I dag er det en selvfølge at du følger med på værmeldingen på pc, mobil, radio eller tv, når du skal drive med utendørsaktivitet som påvirkes av været og varslene er ofte imponerende presise. Følger du i tillegg selv med på vindretning, skyformasjoner og mengde skyer, kan du i stor grad forutse værutviklingen og øke turopplevelsen og bedre sikkerheten i den aktiviteten du driver med. Fordi de store værsystemene er svakere og trykkforskjellene mindre på sommeren, sliter meteorologene mer med å være treffsikre på sommeren som på høst og vinter. Derfor har du spesielt stor nytte av egenvurderinger på denne årstiden.

Vurderer du så strømforholdene og tolker hvordan landskapet påvirker de venta forholdene der du er eller skal ferdes, eliminerer du mye av det som kan gi deg ubehagelige overraskelser på tur. Vær, strøm og bølgevarsling er ikke uten overraskelser. Så uansett hvor godt du setter deg inn i fagene, kan du aldri fjerne usikkerheten. Er forholdene viktige for det du driver med, ta da alltid høyde for at uventede endringer kan skje.

Er du da klar? Nyt været og god tur!