Artikler

Bål - en nedarvet nytelse

Lukten av bål og svidde grillpølser er synonymt med påsketur og kos for mange. Selv om den kulinariske verdien av grillpølsene og nytelsen av sur røyk kan diskuteres, kan ikke vårt sterke forhold til bål det. «Mennesket» lærte trolig å kontrollere flammen for så mye som 1,5 mill år siden. Det er lenge før vår art, Homo Sapiens tok sine første steg. Sikre funn av bålbrenning har vi fra ca 800.000 år siden, der Israel ligger i dag - så koblingen mot påske er klar. Det er også sammenfallet i tid til da de første i menneskefamilien vandret inn i Nord-Europa. Kanskje var bålet forutsetningen for at de kunne ta dette kalde kontinentet i bruk? Vi har levd så lenge med bålet og det har vært så viktig at nytelsen kan være medfødt. Det er egentlig litt rart at vi ikke samtidig har fått en medfødt evne til å bruke bålet litt mer kreativt enn til svidde grillpølser…

Vi kan brenne bål lovlig hele året, men ikke i skogsmark fra 15. april til 15. september. Forbudet gjelder ikke over alt og er satt for å hindre skogbrann. Forskriften er en forsiktighetsregel. Den pålegger oss å tenke nøye gjennom brannfaren før vi fyrer bål. Vi sitter selv med ansvaret om uhellet er ute. På yr.no/spesialvarsel får du litt hjelp. Der finner du varsel for skogbrannfare.


Kravet til å ferdes hensynsfullt og varsomt i friluftsloven gjelder også når du brenner bål. Det betyr at vi skal unngå metoder og steder hvor bålet ødelegger eller setter skjemmende spor. Eksempel på det er direkte på svaberg, i sandynevegetasjon og i mye brukte områder. Vi skal ikke bruke eller skade virke som har økonomisk verdi for grunneier. Det regnes som tjuveri. I praksis betyr det at vi bør bruke dødt virke og være forsiktige i produktiv skog. Er det mye bålbrenning der du er, så ta med egen ved og bruk etablerte bålplasser.


Bål er så mangt. Noen enkle tips gjør bålkosen mer fullkommen. Vanlige treslag som rogn, selje, bjørk, gran og furu er alle godt egna. Er alt vått, seiler furu og einer opp som favoritter. De er godt naturlig impregnert. De kan du splitte og få tilgang til det tørre. Til opptenning er never fra bjørk og de tynneste kvistene fra gran og furu sikre vinnere. Er de våte kan du skrape av det ytterste laget. Ei lita øks, tursag og kniv gjør bålmakingen lettere.


Et par kopper kaffe koker du på noen få never kvist. Skal du ha bål for timer med kos eller en natt, kreves noe annet. Samle så mye ved som du trenger før du bygger selve bålet. Skal du ha en rask opptenning og et kortvarig bål, tenner du på i bunnen og etterfyller for å regulere varmen. Varige bål, tennes på toppen. De stables med de største kubbene i bunnen og de tynneste øverst. Så lager du et lite opptenningsbål på toppen. Røyk unngår du best med å fyre med tørr ved, sørge for stabil trekk og god varme i bålet. Med mye snø er det lurt å tråkke snøen og lage en kraftig flåte av råttent, fuktig virke eller våt granbar, som du bygger bålet oppå.


Så var det den svidde grillpølsa… Det er med bål som det er med grillen. Maten blir best med tålmodighet. La bålet få en god globase før du starter grillingen. Drister du deg til å ta med litt aluminiumsfolie åpner et vell av muligheter seg med fisk, kjøtt og grønnsaker. Må du ha grillpinnen, er bacon, ribbe, pinnebrød og fiskekaker alle gode alternativ! Avslutt gjerne med en liten bålfavoritt. Pakk en bit brie sammen med sjokolade, molte, solbær eller blåbær i folie. La det steke noen små minutter før du pakker ut og lar ganen nyte. Velbekomme!


Er du nysgjerrig på mer, finner du mange tips og oppskrifter på dette store nettet.