Artikler

If you can’t beat them, eat them!

Det grønnes over landet og mange gremmes stadig mer over et økende antall løvetenner, skvallerkål og brennesler. I hage, åker og eng føres en kamp mot disse gule og grønne skapningene. Kampen som føres er intens og helhjertet. De fleste som har prøvd med ærlige midler, har tapt. Som i en slags rasistisk logikk, er de definert som uønska. Det mange ikke vet, er at de er noen av våre beste matplanter. Både løvetann, skvallerkål og brennesle er sågar innført til landet på grunn av sin nytteverdi. Så derfor: If you can’t beat them, eat them!

Løvetann, brennesle og skvallerkål vokser over hele landet, helst på næringsrik jord, i hager, åkre og veikanter. Skvallerkålen trives best der det er bar jord, gjerne med litt skygge, løvetann vil helst ha åpne områder - solelskende som den er. Brennesla er spesielt glad i nitrogen og vokser gjerne på godt gjødsla steder, som ved gamle gjødselkjellere, utedoer eller kompost.

Løvetann brukes enklest i salat. Du kan spise både blomst og blader. Fra blomsten er det de gule kronbladene som nytes. De er dekorative og gir en fin, litt bittersøt smak. Løvetannbladene er et fint alternativ til ruccolasalat. De har litt av den samme bittersmaken. Det er mange varianter av løvetann. De med mest taggete blad smaker best. Det samme gjelder blader som har vokst i skygge. Blomsten kan også brukes til vinlegging. Planten har flere nyttige virkestoffer. Det sies at bladene virker mot forhøyet blodtrykk.

Skvallerkål egner seg i salat, suppe eller stuing. Bruken er den samme som for spinat, men skvallerkålen har en mer aromatisk og tydeligere smak. Skvallerkålen er best om våren, mens bladene fortsatt er små og lyse. Utover sommeren blir den bitter. Planten skal være svakt beroligende, urindrivende og betennelseshemmende. Te sies å virke mot gikt og revmatisme.

Brennesla er god til mye. Som mat er den best til suppe, stuing og tilsetning i bakverk. I tørket tilstand brukes den også til te. Nesla brukes naturlig nok ikke rå. Til suppe og stuing gir den mild og fin smak og overgår spinat på de fleste områder. Nesla må plukkes før den er for stor, gjerne når den er 15 -20 cm høg og enda sprø i stilken. Er du for seint ute, kan du plukke toppskudd eller slå den og vente til nye skudd kommer opp. Har den blomstret, er det for seint. For å unngå å brenne deg når du plukker, er det lurt å bruke oppvask- eller monteringshansker. Ønsker du å sikre vinterforsyningen, kan den plukkes i ønska mengder på vårsommeren, forvelles, males i matmølle eller kjøttkvern og fryses i passe porsjoner. Forvellingsvannet siles av før maling, men ta gjerne med litt for bedre frysing. Nesla er en svært næringsrik plante. I tillegg har den høyt innhold av blant annet jern og C-vitamin. Den går mange kosttilskudd en høy gang. Nesla har en viss betennelsesdempende effekt, virker mot slitasjegikt, er lett vanndrivende og kan virke mot forstørret prostata.

Hvis du nå ikke skulle ha disse plantene i din egen hage, er det fint å vite at ville planter kan du plukke fritt i utmark. På innmark må du ha tillatelse fra grunneier. Ser du en fristende løvetann, skvallerkål eller brennesle i naboens hage, kan du sikkert ringe på og spørre om lov til å plukke. Sjansen for et smil er vesentlig større en faren for et nei. Tilbudet er fortsatt større enn etterspørselen…

Oppskrifter på retter av de tre plantene finnes på internett. Prøv, så er sjansen stor for at du får et nytt syn på dine gamle fiender.