Artikler

Hvorfor går du?

Sørskotvatnet, Steigen

Foto: Bjørn Godal

Vi må overhodet ikke gå på tur. Det er unødvendig bruk av tid. Tid er noe de fleste av oss mener at vi har alt for lite av. De 30 minuttene aktivitet kroppen trenger hver dag, kan helt fint løses mer rasjonelt på treningssenter, trave rundt når du shopper på kjøpesenter eller med litt oppgira arbeid i hus og hage. Utsiktene og naturmøtene er vel så fine på film. Likevel går vi på tur. Og vi gjør det ikke i skjul. Vi dokumenterer og skryter uhemmet på Instagram, Snapchat og Facebook. Dette til tross for at vi egentlig ikke har tid. Så hvor er rasjonaliteten?

Når vi spør det norske folk, svarer ca 93 % at vi går på turer i skog og mark. I praksis betyr det at alle som kan det, gjør det. Over halvparten går turer i nærområdene ukentlig. Når vi som er lite aktive blir spurt om hva vi vil gjøre om vi skal bli mer aktive, så svarer 67 % at vi ønsker å gå mer på tur. Det er den klart mest populære aktiviteten. Den overgår treningssenter og idrett med soleklar margin.

Hvorfor går vi så på tur? En grunn må vi jo ha. Og selvfølgelig blir vi spurt om det. I store og velfunderte spørreskjema. Der blir vi servert påstander og bedt krysse av hvor viktige de er for at vi går på tur. Da svarer vi at frikobling /rekreasjon er viktig. Det å få en avveksling i hverdagen, samle tankene, puste litt roligere og kanskje lufte sinnet av seg etter en litt heftig diskusjon med en ungdomsslamp. Men noe skjer. Det har vært den viktigste grunnen, men nå har dette rykket ned på andreplass.

Vi påvirkes av det som blir sagt og diskutert i våre omgivelser. Vi blir stadig påmint at turer må til for at vi skal få et langt og godt liv i dette landet, og det tror vi på. Fra å ha vært en god nummer to, seiler nå helse og trening opp som en viktigere grunn til at vi tar på oss turskoene. Dette troner nå på toppen, når begrunnelsene skal rangeres.

Naturopplevelse er ikke overraskende viktig for mange. Det å kjenne luktene, høre lydene, se blomster, dyr og trær, komme opp og få utsikt og føle oss store, eller det å gå inn i en stor, tett skog og føle oss små - Det gjør noe med oss. Selv om det ikke er det viktigste, er det fortsatt viktig for de fleste av oss. Det inntar tredjeplassen som grunn for å gå på tur.

Mange går turer med venner og familie. Når vi går på tur, går praten lettere og vi skaper opplevelser sammen. Det å være sosialt inkludert, er viktig for de fleste, men kommer først inn på fjerdeplass i motivasjonskonkurransen for turgåing. Litt overraskende er det at dette blir stadig mindre viktig for oss. Og går vi på tur nært der vi bor, er dette mindre viktig enn på de litt lengre og fjerne turene.

Vi er stort sett et veloppdragent folk og svarer når vi blir spurt, også i spørreskjema. Vi kan lure på om vi tenker som svarene over gir uttrykk for, i det øyeblikket vi velger å gå ut, eller er det noe vi gjør for å svare. Vi er oppdratt i en kultur hvor ting skal begrunnes, om vi har en grunn eller ikke.

For et par år siden stilte jeg et lite utvalg personer på tur i bynære turområder i Bodø, et kort og direkte spørsmål: Hvorfor er du/dere på tur nå? Jeg traff blant andre en eldre, velutdannet dame. I samtalen kom det fram at hun gikk den totimers turen hun da var på, hver dag, stort sett hele året. Etter en lang tenkepause kom hun med svaret på spørsmålet mitt: «Æ har faen ikkje peiling». - Kanskje er det det riktigste svaret. Vi bare gjør det. Det ligger i det å være deg og det føles godt for deg - punktum. Vi har rett og slett bare lyst! Kanskje må de se langt og lengre enn langt, de som vil finne det rasjonelle i oss når turskoene snøres, og kanskje er det nettopp derfor vi gjør det?