Salten Friluftsråd

Ordførerens tur i Beiarn - Stabbursdalsryggen bærer mye godt for alle

Foto: Maria Almli

Monika Sande, ordfører i Beiarn, er opptatt av bygda og det å finne gode felles løsninger. Hun vil ha alle med. Stabbursdalsryggen i Beiarn er et godt turmål i så måte. På god sti i lett høgfjellsterreng, nytes turen av alle. Turen akkompagneres av utsynet til Beiarns høgreiste fjellverden i vest, i nord Lurfjellet og i øst de roligere fjellviddene på Beiarfjellet. Saltfjellet støter til i sør.

Knappe 4 km er turen inn til høyeste punktet på Stabbursdalsryggen. Stien er småkupert og god. Den snirkler seg mellom små tjern og bekker, myrdrag og tørre rabber. Starten på parkeringen ved tunnelen på Beiarfjellet er på 600 moh. Sluttpunktet er på 618 moh, så her er det ikke de store høydeforskjellene. Et turfølge på 17 med krykker, fiskestenger, staver, store hunder, små bikkjer og et aldersspenn på 78 år går derfor helt fint turen i mer eller mindre samlet flokk.

De yngste; Lukas på 10 og Nikolai på 12, har fiskestanga med. De går i rykk og napp. Ikke bare på stien, men også med avstikkere til småvatn i området med håp om fisk, for å klatre opp på noen fine klatresteiner eller snike seg til en «snappepause» på mobilen under jakka bak en kolle.

Eldstemann på 88, legger seg jevnt i front med lette steg og spretne hopp. Han er ikke hvem som helst. Dette er Beiarns berømte stavkirkebygger Magnus Stensland. En mann med en sjelden evne til gjennomføring av drømmer. Etter å ha sett Gol stavkirke, bestemte han seg for å bygge en kopi. Et postkort ble modellen. På postkortet var kirka 11 cm høy. Kirka han bygde alene som nyslått pensjonist ble da 11 m, altså 100 x postkortoriginalen. Og dette er ikke det eneste prosjektet denne nevenyttige og handlekraftige mannen har satt seg fore. Hagen er fylt av ulike småhus og kunstverk i betong, armeringsjern og gjenbruksmaterialer. Idéene til nye prosjekt blomstrer fortsatt i 88 åringen.

Monika holder baktroppen mens vi går innover fjellet. Hun forsikrer seg om at alle er med. Med jevn prat og en hjelpende hånd i ny og ne, sørger hun for at de siste holder følge med resten. I ordførerjobben er også fokuset rettet denne veien. Hun er opptatt av å hjelpe alle fram og skape en best mulig samarbeidskultur i kommunen. Monika mener det er viktig. Alle skal bli inkludert og hørt. Alles idéer skal bli vurdert på like vilkår. Kommunestyret er ikke posisjon og opposisjon i hennes verden, men et felles verksted for å finne best mulig løsninger for Beiarn.

Og det både trengs og gir resultater. Selv om kommunen ofte nevnes når det er snakk om nedgang i folketall og forgubbing, har kommunen god tilgang på nøkkelpersonell innen både helse og utdanning. Det er godt å ha med. For selv om livet her er godt, ser Monika at mye av det som vedtas og reguleres nå om dagen, gjør drifta av bygdekommunene vanskeligere. «Det som er godt for byen, er ikke nødvendigvis godt for bygda. Nye kompetansekrav for brannfolk er et eksempel. I byen trengs det kanskje, men hos oss fører det til at gode brannfolk for Beiarn må slutte».

Høsten har pyntet Beiarfjellet i sine fineste farger denne ordførerturhelga. Og selv om østavinden biter fra seg, er temperaturen uvanlig høy for årstida. Turposten på høyeste punktet av Stabburdalsryggen er dagens turmål. Her er det turbok, kode for registrering i både Telltur.no og Trimpoeng. Sistnevnte er rene farsotten i Beiarn.

Bak høyeste toppen, finner vi le for vinden og tar fram matpakke og termos. Praten går lett. Stoltheten for bygda er lett å spore hos de som er med. For selv om folketallet går ned, yngler det på mange vis i Beiarn. Både innenfor nisjeproduksjon av mat og i reiselivet gryr det. I tillegg til laksefiskebygda er de nå blitt sennepsbygda med Mimi sine «verdenskjente» kvalitetsvarer i sennep og kalde sauser. Er du glad i lokal ost, er det flere typer og produsenter å velge i. Stadig flere har oppdaget fjellene og snøen bygda har å by på for toppturfolket. Turen vi nå går, kjøres med løypemaskin på etterjulsvinteren og gir et sjeldent og godt tilbud for langrenn i høgfjellet i Salten. Her ble siste skituren gått i midten av juni i år.  Det er altså mye godt i Beiarn.

Ikke bare temperaturen er uvanlig for denne oktoberdagen. Uvanlig er også disen som gjør sikten sjeldent dårlig på en fin høstdag. En dis som stammer fra skogbranner i Øst-Europa og kontinental byluft. Så selv her på Stabbursdalsryggen i Beiarn setter smoggen fra et urbanisert Europa sitt preg. Det føles rart, men kanskje setter det det hele også i perspektiv. Beiarn er ei vakker bygd, hvor det meste ligger til rette for gode og lange liv, men de møter utfordringer skapt av et storsamfunn stadig mer tilpasset en urbanisert verden. Den utfordringen er Monika snart klart til å ta fatt på. Håret må bare få blafre i vinden igjen.